Mauerweg kunngjør ikke sin egen ankomst. I kilometer etter kilometer er den en dobbel linje av brostein lagt ned i et fortau, en stripe asfalt som er for bred for parken den krysser, en rad poppeltær som står der ingenting fikk lov til å vokse på tjueåtte år. Så kommer du til Bernauer Straße, der hele apparatet fortsatt står i rekkefølge, og hver anonyme kilometer du tilbakelegger etterpå begynner å gi mening.
Hvordan en hel dag på Mauerweg faktisk ser ut
Ruta går omtrent 160 kilometer rundt det som pleide å være Vest-Berlin, og følger grenselinjen snarere enn noen fornuftig linje for en sykkel. Det tallet gjør to ting med folk. Det får sterke syklister til å ville lukke sløyfen på én dag, noe som er mulig på en rask sykkel midt på sommeren og betyr at du praktisk talt ikke ser noe. Du passerer vakttårn, en bro der agenter ble utvekslet og en kirke som ble beskutt av sin egen regjering, og du stopper ikke ved noen av dem. Det får også gående til å anta at ruta ikke er for dem, noe som er like galt: byen har delt den opp i skiltede delstrekninger, og enhver enkelt delstrekning er en god dag til fots.
Så bestem tidlig hvilken slags dag du skal ha. En gådag er én bue, et sted mellom seks og tjue kilometer, med nok slakk til å gå inn i ting og sette seg ned. En sykkeldag er én lang bue på femti til sytti kilometer med fire eller fem ekte stopp, eller hele ringen hvis det å lukke ringen er poenget i seg selv. Skiltingen er konsekvent inne i byen og tynnere ute i skog- og innsjøpartiene, så ta med et offline-kart uansett hva noen forteller deg om skiltingen.
Den andre planleggingsutfordringen er åpningstider, og den er vanskeligere enn avstand. Flere av de beste stoppene på denne ruta drives av frivillige, er sesongbaserte, kun i helgene, eller stengt på mandager og tirsdager. En mandagstur er helt fin og nesten utelukkende utendørs. En søndagstur åpner dører som er stengt resten av uka. Finn ut hvilken dag du sykler før du finner ut hvilken bue.
Start på Bernauer Straße, uansett hva ellers du gjør
Gedenkstätte Berliner Mauer (Bernauer Straße, på den gamle grensen mellom Mitte og Wedding) er det ene stoppet som ikke er valgfritt. Det er det eneste stedet på hele den 160 kilometer lange sløyfen der hele grensesystemet er bevart i rekkefølge (yttervegg, patruljevei, lampestripe, baklandsmur), så du kan stå der og lese dybden av det i stedet for å forestille deg den fra en enkelt malt plate. Gjør dette først, og resten av dagen har et referansepunkt; gjør det sist, og du vil ønske du hadde sett det først.
Området er utendørs, uten billett og gratis, 8:00 til 22:00 daglig, og det svelger unna uansett hvor mange som kommer. Dokumentasjonssenteret og utsiktsplattformen er åpne tirsdag til søndag, 10:00 til 18:00, og innendørsarealet er trangt, så hvis dere er mer enn en håndfull, del dere opp i stedet for å bevege dere gjennom som en blokk. Bestilte gruppeturer koster 80 €, eller 50 € redusert, og store grupper får bedre utbytte av to guider enn én. For par er en time ærlig; for den som leser hvert eneste panel, to.
Femten minutter vestover ligger Gedenkstätte Günter Litfin (vakttårnet ved Kieler Eck, Moabit), en ekte kommandopost snarere enn en rekonstruksjon, holdt som et minnesmerke over Günter Litfin, som ble skutt i kanalen i august 1961. Inngangen er gratis. Sesongen er kort og åpningstidene er trange: kun helger, omtrent fra mai til begynnelsen av oktober, 11:00 til 17:00, med gratis guidede turer på lørdager kl. 14:00 fra april til og med oktober. Interiøret tar en håndfull personer om gangen og ikke flere. Grupper står enten i kø på gresset eller avtaler noe på forhånd med stiftelsen som driver det. Sjekk sesongen før du tar omveien, for å finne det låst er et reelt utfall.
Natten det sluttet å virke
Platz des 9. November 1989 / Bösebrücke (Bornholmer Straße, mellom Prenzlauer Berg og Wedding) har ingen dør, ingen billett og ingen kø, og det er etter alt å dømme de viktigste tjue meterne på ruta. Det var her sperringen først ble åpnet, rundt halv elleve om kvelden den 9. november 1989, det nøyaktige punktet der muren sluttet å virke. Panelenen utendørs forteller det klart og i rekkefølge, og du kan lese dem når som helst på døgnet med en sykkel lent mot rekkverket. Uansett gruppestørrelse, uansett tid på dagen.
Mauerpark (Prenzlauer Berg) er svaret på hva Berlin faktisk gjorde med grunnen. Den samme stripen som ble holdt klar for siktlinjer er nå et loppemarked og en karaokegrop, og overgangen sier mer enn de fleste minnesmerker klarer. Sykle gjennom det på en søndag eller hopp over det: markedet går fra 9:00 til 18:00 på søndager, og Bearpit Karaoke starter rundt 15:00, omtrent fra mars til oktober, kun i tørt vær. Alle andre dager er det en lurvete slette med god utsikt. Ingenting her tar imot reservasjoner, og folkemengdene svelger unna grupper i alle størrelser uten anstrengelse.
Å leie noe du kan sitte på i sju timer
Rutas ene virkelig kinkige problem er utstyret. Hotellets lånesykler og billige timessykler er greie for en time langs kanalen og elendige ved kilometer førti. Berlin on Bike (Prenzlauer Berg, en kort trilletur fra Mauerpark) er den praktiske løsningen: leie fra 15 € per dag, elsykler fra 40 € per dag, skranken åpen daglig 09:00 til 19:00. De leverer til hotellet ditt mot et gebyr, noe som er verdt det hvis du starter fra vestsiden av byen.
De kjører også en guidet mur- og kaldkrigstur (3,5 timer, 12 til 15 kilometer, fra 27 €), en fornuftig innføring hvis tanken på å navigere 160 kilometer med varierende skilting på egen hånd ikke frister. Offentlige turer går daglig fra midten av mars til midten av november. Private guidede turer starter på 35 € per person, og de anbefaler å dele grupper på seksten eller flere over to guider, noe som er den riktige instinkten: én guide med tjue syklister i Berlins sykkelinfrastruktur er ikke en tur, det er en trafikkfare.
Hvis du heller vil sove nær den nordlige buen og starte på dørstokken, dekker hotellsøket i Berlin Prenzlauer Berg og Mitte, som begge setter deg innen noen få minutter fra Bernauer Straße.
Indre by, der stripen ligger under fortauet
Øst for sentrum blir Mauerweg en bytur, og grensen overlever stort sett som en linje i belegget. To stopp rettferdiggjør trafikken.
Tränenpalast (Friedrichstraße, Mitte) ligger rett på ruta ved Spree, i glasshallen der østberlinere tok farvel med vestlige besøkende ved grensekontrollen. Inngangen er gratis, tirsdag til fredag 9:00 til 18:00 og helger 10:00 til 18:00, stengt mandager. Tjue minutter innendørs gir den menneskelige halvdelen av historien, avskjedene, som de utendørs strekningene ikke kan. Det er fri flyt og tar imot grupper, med guidede turer som kan bestilles gjennom Haus der Geschichte, men interiøret er trangt og grupper på over tjuefem bør gå inn i bølger.
East Side Gallery (Mühlenstraße, Friedrichshain) er den lengste bevarte strekningen noe sted og, enda viktigere, et sjeldent stykke av muren som fortsatt står på sin opprinnelige linje. Det er også det travleste punktet på hele ruta. Forvent tette folkemengder ved de berømte panelene, og behandle lommetyver som en sikkerhet snarere enn en risiko: telefon og lommebok bort før du ankommer, ikke etterpå. Planlagte arbeider med å utvide fortauet langs Mühlenstraße kan enkelte steder snevre inn gangplassen, så sykle på den tilstøtende stien i stedet for å træ en sykkel gjennom folkemassen. Tidlig morgen er et helt annet galleri.
Sørover gjennom skogen og bøffebeitet
Den sørlige buen er der ruten slutter å være en byvandring og blir en skikkelig sykkeltur. Landschaftspark Rudow-Altglienicke (på grensen mellom Neukölln og Treptow-Köpenick) er den enkeltstrekningen som best får deg til å forstå stripen som landskap, ikke monument. Den gamle patruljeasfalten løper bred og åpen gjennom parken, vid nok til å sykle to i bredden uten at noen blir nervøse, og nå beiter bøfler på grunnen som grensetroppene holdt ryddet for siktlinjer. Beitemarken er en sommerforeteelse; parken er gratis og åpen til alle døgnets tider. Den lukket også et av de siste hullene i Mauerweg, og derfor fremstår den sørlige buen nå som sammenhengende og ikke improvisert.
Lenger vest ligger Checkpoint Bravo (Grenzkontrollpunkt Drewitz/Dreilinden, i skogen i den sørlige utkanten av Zehlendorf), kontrollposten alle vesttyske bilister måtte gjennom på transittruten, med en utstilling i det gamle grensetårnet. Den drives av frivillige og er bare åpen søndager, omtrent 10.30–15.30, fra midten av mai til slutten av oktober; friluftsområdet kan besøkes hele året. Inngangen er gratis eller mot en donasjon. Gruppeturer med guide koster 25 € flat for opptil tretti personer og 50 € for større grupper, skoleklasser gratis, og alt må bestilles på forhånd hos foreningen. Legg den sørlige buen til en søndag, eller godta at du ser et stengt tårn fra utsiden.
Broen, og den andre bredden
Glienicker Brücke (Wannsee, i den vestlige utkanten av byen) er det psykologiske midtpunktet på runden, selv når det ikke er i nærheten av det geografiske. Agenter ble utvekslet her i 1962, 1985 og 1986, broen fraktet en fungerende veigrense over Havel, og sømmen der de to halvdelene av malingsstrøket møtes er fortsatt synlig hvis du ser etter. Det er en offentlig bro med brede gangbaner, gratis, alltid åpen, ingen begrensning på gruppestørrelse. Sykle over den langsomt. Stopp midt på. Det er verdt de to minuttene det koster deg.
I den andre enden ligger Villa Schöningen (Berliner Vorstadt, rett over broen), en Persius-villa som tilbrakte delingsårene strandet i grensesonen og nå viser samtidskunst. Inngang koster 9 €, 7 € redusert, gratis for under 18 år, bare fredag til søndag 12.00–18.00. Rommene er små, komfortable for et dusin og vanskelige for en busslast, og hagen er gratis i åpningstiden og mye enklere hvis dere reiser flere sammen. Vil du få det med, legg sykkelturen til en fredag-til-søndag ettermiddag; det finnes ingen annen måte å få det med.
Den vestlige etappen, som er den beste å sykle
Den vestlige buen gjennom Havel-innsjøene er den delen de fleste syklister husker, og den delen med flest stengte dører. Sjekk tre sett åpningstider før du drar.
Heilandskirche Sacrow (Sacrow, på vestsiden av Havel) er den mest gripende bygningen på ruten. Den sto inne i dødsstripen i tjueåtte år, ble beskutt og ribbet, og det frittstående klokketårnet ble brukt som utkikkspost. I dag er den på UNESCO-listen og restaurert, og skipet huser jevnlige konserter. Inngangen er gratis, med en donasjon som settes pris på. Åpningstidene følger sesongen: omtrent mai til august onsdag og torsdag 11.00–16.00 og fredag til søndag 11.00–17.00; kortere åpningstider fredag–søndag i mars, april, september og oktober; bare helger fra november til februar. Den er stengt mandager og tirsdager hele året. Grupper til fots og på sykkel er velkomne uten avtale.
Alexander Haus (Groß Glienicke, ved innsjøen i byens vestlige utkant) er den beste enkelthistorien på denne buen: fem familier gjennom et århundre på én tomt, muren til slutt bygget rett gjennom hagen, og huset Thomas Harding skrev boken sin om. Omturene er begrenset til femten personer og går på onsdager, søndager og den første lørdagen i hver måned. Private grupper på opptil tjue koster 100 € for de første tolv pluss 7 € for hver ekstra person; ellers er det en minimumsdonasjon på 7 € per person, kontant på stedet. Forhåndsbestilling er obligatorisk, og det er ingen drop-in, så dette avgjøres dager før du sykler, ikke samme dag.
Til lunsj er Wirtshaus Moorlake (Moorlake, ved Havelbredden nedenfor Wannsee) en kort, skiltet avstikker fra stien langs bredden og det eneste skikkelige kjøkkenet flere kilometer i begge retninger. Klassiske berlinrettet (Eisbein, Bollenfleisch), hovedretter omtrent 18–28 €, åpent fra 11.00, stengt mandager og tirsdager om vinteren, november til midten av mars. Det er uvanlig godt egnet for grupper: tre selskapslokaler pluss en terrasse, og de tar bestillinger på telefon +49 30 805 5809. Ring i forveien hvis dere er over seks en sommerhelg.
Den ene strekningen du tilbakelegger til vanns, er BVG-fergen F10 Wannsee–Alt-Kladow (MS Wannsee, drevet av Stern und Kreis), som er en del av den offisielle ruten og sparer deg for en lang indre omvei. Den tar en vanlig BVG AB-enkeltbillett, og kortturbilletten er ikke gyldig; overfarten tar rundt tjue minutter. Det er seksti sykkelplasser, men sykler kommer bare om bord hvis det er plass, og mannskapet bestemmer. En varm søndag kan en gruppe på ti faktisk bli stående på flytebryggen og se den gå. Reis utenom helgetoppene hvis dere er mer enn to-tre sykler, og legg inn en ekstra avgang i planen.
Nordover til det siste tårnet
Grenzturm Nieder Neuendorf (Hennigsdorf, på den nordlige buen ved Havel) er et av de aller siste gjenlevende kommandotårnene på Berlin-grenseringen, og det rommer en grundig undersøkt multimedieutstilling om Grenzregiment 38, enheten som bemannet denne strekningen. Inngangen er gratis, omtrent 6. april til 3. oktober, tirsdag til søndag og brandenburgske helligdager, 10.00–18.00. Trappen og kabinen er små, så send grupper opp i puljer i stedet for å stå i kø på trinnene. Omturer kan avtales gjennom Hennigsdorf byarkiv. Klatre opp for siktlinjen vaktene faktisk hadde, og det er detaljen som blir sittende: utsikten er utelukkende av vanlig grunn.
Praktiske ting
Mauerweg er bundet sammen av S-Bahn hele veien rundt, og det er det som gjør en dag med én bue gjennomførbar: sykle eller gå ut, ta toget tilbake, ingen runde nødvendig. Sykler trenger egen sykkelbillett på S- og U-Bahn, og er forbudt i rushtiden på ukedager på enkelte avganger. F10-fergen er en vanlig reise i AB-sonen på samme billettsystem. Alt utenfor bygrensen (tårnet i nord, landsbyene ved innsjøene i vest) ligger i sone C, så kjøp ABC hvis buen din forlater Berlin.
Ta med 40–60 € i sedler og mynter. Alexander Haus tar bare kontant på stedet, det frivilligdrevne tårnet ved Checkpoint Bravo drives av donasjoner, og flere av kjøkkenene ved innsjøen er trege med å ta kort. Gå ut fra at kortet virker i sentrum og ikke i skogen.
Utendørsruten fungerer hele året; interiørene stort sett ikke. Omtrent april til tidlig oktober åpner vakttårnene, fergen går nyttig og Mauerpark våkner til liv. Søndag åpner flest dører (Checkpoint Bravo, Alexander Haus, loppemarkedet, karaoken) og gir også de verste fergekøene og de tetteste folkemengdene ved East Side Gallery. Mandag er den tomeste og den mest stengte: Tränenpalast, Sacrow og Moorlake-kjøkkenet om vinteren er alle stengt. For en sykkeldag, sett av åtte timer til en bue på femti til sytti kilometer med fire stopp, og start før ni.
Selve ruten er gratis, og det er også de fleste av de beste stoppestedene: minnesmerket ved Bernauer Straße, plassen ved Bösebrücke, East Side Gallery, bøffelparken, tårnet i nord, Litfin-tårnet, Tränenpalast og Sacrow-kirken. Realistisk dagskostnad for to personer som sykler er 30 € for leiesykkel, rundt 10 € i transport, 20–50 € til lunsj, 9 € hver hvis dere går inn i Villa Schöningen, 7 € hver for Alexander Haus. Regn med 60–120 € for paret, med sykkelen som den største posten.
Ha med vann og noe å spise. Den vestlige og sørlige buen har lange strekninger der ingenting er åpent, og de gode kjøkkenene holder restauranttider, ikke kiosktider. For alt annet i byen, hvor du bør bo og hva du kan gjøre om kvelden, start med Berlin-guiden.
